Jeg r Flatland så godt og hun skrive kjempebra, men denne er ikke god som de andre.
Slutten irriterte vettet av meg. Og ofte er det en bra ting, men her irriterte den meg fordi jeg følte den kom helt ut av det blå. Det passa ikke inn i det hele tatt for meg. 11 s Mari2

Ei bok med mye tyngde.

I begynnelsen var jeg veldig forvirret om hvorfor det var så viktig med disse sogene, hvorfor det ble så poengtert historiene bak spela.
Etter å ha gjort meg ferdig med hele boka skjønner jeg at hele historien er ei soge. Sogen om Mathilde.

Boka handler om kontraster, Johs og det tradisjonelle mot Mathilde og det moderne.

Johs snakker dialekt, spiller fele, driver gården som har vært i familiens eie i generasjoner sammen med broren. Huset hans er fylt av rosemalte møbler og dekorasjoner som har vært der siden det ble bygget, og han sier selv det er deler av huset han ikke kan pusse opp, «store delar av huset er freda». Han er undertrykt sin mor, men også delvis sin bror. Han er en veldig statisk karakter, fanget i andres forventninger av han - og ikke minst andres formeninger om hvordan ting skal være.

Mathilde er født og oppvokst i Oslo, sier selv hun ikke tåler reise utenfor byen før hun som liten begynte gråte, men som voksen bare får mageknip. Hun er også fanget i andres forventninger, men i motsetning til Johs nekter hun å la andres formeninger om henne påvirke seg - hun oppfører seg heller stikk motsatt av det andre kanskje ville forvente av henne. Hun er også en statisk karakter.

Deres handlinger, deres tanker, boka er tunget med følelsen av at ingenting har eller vil endres, gjennomsyret med dysfunksjonelle familier og mennesker: et bilde på hvordan det dysfunksjonelle familieforhold påvirker enkeltindivider - i dette tilfelle Johs og Mathilde.

Det kan argumenteres at karakterene er flate, lite innsiktsfulle og mindre bevisste på seg selv. Jeg vil si at dette er noe av det som gjør karakterene interessante og engasjerer - man blir frustrerte over de situasjoner de setter seg selv i, frustrert over at de ikke ser det hele bildet eller at de ikke klarer identifisere den onde sirkelen de er i og klarer å bryte seg ut av den.

En god og velskrevet bok, som krever at man tygger litt på den etter den er lest for å kunne skjønne mer. Den har mange lag, og gir en deilig etterklang da man er ferdig lest. This entire review has been hidden because of spoilers.Show full review10 s Stine Pernille167 5

Noe av det mest ubehagelige ved "Etterklang" av Helga Flatland er det å lese om tiden rett etter samfunnet ble stengt i mars 2020. Det føles så lenge siden, og samtidig er det utrolig nært. Jeg hadde nesten "glemt" hvor strengt alt var i mange måneder: stengte kaféer, ikke lov med besøk (og ihvertfall ikke fra andre kommuner), avlysning av alle fritidsaktiviteter osv. Ja ja, nok om det.

Flatlands nyeste bok hopper mellom fortid og nåtid. Det er eventyr, sagn og slåtter. To fortellerstemmer; Mathilde er læreren som har hatt forhold til en 18 år gammel elev. Hun forteller på bokmål. Johs. er den andre fortelleren. Han bor i Telemark på en gård der historien formerlig synger i veggene. Han forteller på nynorsk. Boka handler om familierelasjoner, fortid, nåtid, by og land (kjempeinteressant beskrivet i boka - men litt mye karikert) forventninger, familie, #metoo, korona, psykisk helse, og mye annet.

Selv om jeg ble ordentlig fanget av enkelte deler av historiefortellingen og det formerlig dirret av fortellerstilen, så ble helheten en følelse av at forfatteren har gapt over litt for mye. For meg blir det som om hun ønsker å skape alt for mange kunstige forbindelser mellom fortid og nåtid. Det blir for mange tråder å holde styr på, og jeg ble litt sur av slutten! Derfor ble det terningkast 3.

Når det er sagt så vil jeg absolutt anbefale boka! Det er utrolig mye jeg likte i den også! 20228 s Sandra353 802

I read this for 'Reading Norwegian Books No One Cares About' Vlog:*
https://youtu.be/EwCdeXQJD3M

*I'm fully aware that people care about these books, the title is meant to be funny as my audience and probably not many non-norwegians would care about these books!
5 s Amandine Toso7 4

Første bok jeg leser av Flatland. Jeg var litt skeptisk til å begynne med, men endte opp med å den. En klassisk by/bygd-fortelling men med moderne tematikk som i aller høyeste grad er viktig for historien uten at dette tar en overvelde plass og blir for cliché.
Synes kanskje den er litt treig i starten og at slutten kunne vært enda litt bedre utspilt.
Tittelen på boken er jo helt fantastisk og får flere og flere betydninger jo lengre ut i boken man leser, også etter siste side er lest. Dette er en bok jeg fortsatt hører etterklangen til og kommer til å tenkte videre på. Ikke bare for historien sin del men også noen av de interessante temaene den tar opp.

Anbefales.4 s Nadia43

Dette er absolutt ikke Flatlands beste. Har vært en stor fan av forfatteren siden utgivelsen av Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Men denne boken er ikke verdt tiden. Personene og handlingen er på mange måte klisjéfylt, og i mange tilfeller stereotypiske. Har fra starten vært fan av Flatlands stil å fortelle/skrive, men denne romanen gir en følelse av å «må skrive noe som er noe relevant nå». Til tider krampaktig og bare rett og slett kjedelig. Virker som om man har bare kastet inn det ene etter det andre for å ha noe publisert. 4 s Johan Zapffe17 1 follower

Jeg kan ikke akkurat kalle meg en fan. Jeg vurderte å gi den to stjerner i tilfelle noen skulle tro den er så dårlig at den blir bra, for det er den ikke. Mer er det nok ikke å si.3 s Mia Lie60 9

Solid bok som alltid av Flatland, med den fantastiske skrivestilen som jeg elsket fra første setning jeg leste. Syntes karakterene er interessante i noe varierende grad, der Mathilde er mer engasjerende å følge enn Johs. Likte vel kontrasten mellom dem, og perspektivskiftet som gir oss to sider av samme situasjon. Er også fan av hvordan bruken av nynorsk og bokmål om hverandre, skaper mer tydelige og forskjellige karakterer. Syntes narrativet blir litt fragmentert, skulle gjerne hatt det enda mer fokusert. Den er vel engasjerende hele veien, og klarer å ha en tydelig nok rød tråd som binder de to historiene sammen.3 s Ingvild199 7

Synes det er litt interessant å lese hva folk synes om denne boka. Litt varierende mottakelse, tydeligvis. Jeg, derimot, likte boka veldig godt. Kanskje er det fordi jeg selv er fra bygda og synes distrikts-Norge fortjener autentiske fortellinger. Dessuten synes jeg godt at kontrasten mellom Johs og Mathilde er fin og levende. Det sier mye om kontrasten mellom by og bygd, og mulig det er litt stereotyper ute og går, men so what, det er jo sånn det er i virkeligheten også. Fordommer og antakelser lever i beste velgående, og jeg synes Flatland leverer en solid framstilling av nettopp dette. Som vanlig er hun en kløpper på drivende språk, karakterer som kunne vært deg og meg og naboen vår, og oppbygningen av romanen som en hardingfele med mange strenger synes jeg var fiffig.

Det har blitt diskutert både på nett og i bokbad hvorvidt Mathilde er en ufyselig dame. Det kan jeg forsåvidt være enig i, men hvis vi bare skal lese om karakterer som har moral, så blir jo litteraturen litt tam. Du trenger ikke en karakter for å en bok, tenker jeg.

En annen positiv ting med boka er at den er litt annerledes kontra de andre bøkene til forfatteren. Her er det ikke "bare" familieintriger og samtiden blahblahblah, her er det kontraster, fortid-nåtid, folkemusikk og sagn, for ikke å snakke om den velkjente pandemien vi alle kjenner til. Jeg synes hun tar mye på kornet, og fletter det sammen til en spennende historie med mye grums fra flere karakterer. Kaaaanskje har hun prøvd å gape over litt vel mye, men jeg synes det funka. Så den får 5 stjerner av meg! 3 s Elise Vesterhus41 2

Hun skriver godt som vanlig, det flyter kjempefint, jeg r vekslingen mellom nynorsk og bokmål, jeg r tematikken by/bygd og sagnene. Matilde i boken er lissom helt grenseløs, men jeg har lest for mye Trude marstein til å bli imponert, det er lissom ikke drøyt nok eller noe. Ble dritsur av slutten, følte det var på linje med «og så våknet vi og fant ut at alt var en drøm», men mulig jeg bare ikke skjønte det. Men det er jo også irriterende. Nei altså, det er jo ei god bok men blir fort glemt tror jeg. 3 s Erik Vesterhus Rasmussen386 33

17 i 2023:
Jeg synes denne var veldig bra, selv om den er svakere enn trilogien.
Jeg koste meg med de forskjellige karakterene (flere ganske drøye), og synes hun er veldig flink til å beskrive "det indre livet".
Litt usikker på grepet med å flette inn de stevene/eventyrene, men alt i alt en god bok i vinterferien.
Slutten var bra og litt frustrerende...3 s Ingvild L. Røkke (ingvildleser)230 40

«Etterklang» var en veldig spennende og fin roman om tradisjoner, arv, gårdsdrift, by vs bygd, fortid vs nåtid, metoo, folkemusikk, sagn og myter. For min del synes jeg det er for tidlig å lese bøker som beskriver koronapandemien, så den delen synes jeg trakk litt ned. På den andre siden likte jeg godt partiene som handlet om gårdslivet, for jeg kunne kjenne meg igjen ettersom jeg selv er oppvokst på bygda! Det er også en roman som stiller spørsmål om tilhørighet og identitet.

Det er et godt språk i boka, og historien veksler mellom å fortelle fra to u perspektiver: Mathilde og Johs. Mathildes kapitler er skrevet på bokmål, mens Johs’ kapitler er skrevet på nynorsk. Dette grepet likte jeg veldig godt, for det ble mye enklere å skille mellom de u stemmene!

Helga Flatland løfter frem det hverdagslige og de mellommenneskelige relasjonene. Slutten er jeg litt usikker på, men jeg tror jeg ender opp med at jeg r den, for den fikk meg til å gruble litt etter at jeg hadde lest ferdig!
favoritter-20236 s Alettels1 reviewRead

Kanskje en norsklærers våte drøm, men ikke min:/2 s Stine Madslien20

Tja, ikke helt up my alley kanskje, også var jo alle karakterene helt latterlig irriterende2 s mari_liest298

In "Die Resonanzen" von #helgaflatland gerät das Leben der Lehrerin Mathilde dramatisch aus den Fugen. Nachdem ihre Affäre mit einem Schüler ans Licht kommt, verlässt sie Oslo, um in einem alten Bauernhaus in der Telemark Abstand zu gewinnen. Hier begegnet sie den Brüdern Johs und Andres, die dort ihren Hof führen und das Bauernhaus vermieten.

Flatland hat dem Roman Raffinesse eingewoben und ein tiefgründiges Konstrukt geschaffen. Wie hat sie das gemacht? Die Kapitel sind wechselweise aus zwei Ich-Perspektiven erzählt, die einerseits im völligen Widerspruch zueinanderstehen und andererseits webt sie die unterschiedliche Sprache konstant in die Geschichte ein. Mathilde, die als Lehrerin in Oslo lebt, dort arbeitet und maximal in Trouble ist. Zum anderen der zurückhaltende Landwirt Johs, der mit seinem Bruder Andres und Eltern einen Hof bewirtet. Zu Beginn dachte ich, da sind Tippfehler in der Geschichte, bis ich verstand, dass es sich um „Umgangssprache“ handelt.

Hier prallen Welten aufeinander: Tradition und Wandel, Männer vs. Frauen, Verlangen und Verpflichtung, Abhängigkeit und Freiheit, Moral und Ethik, Familie vs. Außenseiterin. Die stille Spannung zwischen den Protagonist*innen spiegelt die komplexen Beziehungen und die unausgesprochenen Emotionen wider, die ein Leben bestimmen. Es ist nicht nur eine Erzählung über persönliche Krisen und die Suche nach einem Platz in der Welt, sondern auch ein kritischer Blick auf gesellschaftliche Rollenerwartungen und einen notwendigen Wandel.

Die abwechselnde Ich-Perspektive ermöglicht einen intimen Einblick in die Seelenlandschaft der Charaktere. Die Geschichte lebt auch sehr von Nebentönen. Während Mathilde mit ihrem unangepassten Verhalten aneckt, ist der ruhige Johs von diesem sehr beeindruckt, von der Offenheit und Ambivalenz dieser Frau fasziniert, kennt er doch nur einen Umgang von Schweigen, Gleichgültigkeit und emotionaler Taubheit.

An einigen Stellen war mir der Roman zu langatmig, füllte viele Seiten über alte Geschichten, die zwar passend sind, mir persönlich aber keinen erkennbaren Mehrwert lieferten. Erst gegen Ende hin nimmt der Roman dann nochmals Fahrt auf und ließ mich dann mit einem „Uff“ zurück. Einem Nachdenken zu Moral und ethischem Verhalten vs. dem Verständnis zu einem Rundumschlag.

Intensiv, schlau, lesenswert!2 s Kelly Van Damme814 29

I am well and truly at a loss for words, with no clue whatsoever how to review this one.

Let me start by saying that I read very little contemporary fiction but I’ll always make an exception for Helga Flatland. There is just something about her writing style and her stories that draws me in, even if I never can put my finger on the exact reason(s) why.

Toxic was more than a book, it was an experience. On the surface, there is Mathilde’s story and Johs’s story. These two protagonists whose POVs alternate throughout the novel couldn’t possibly be more different. Mathilde’s a city girl who never would have ended up renting a house in the countryside if not for covid and a ruined reputation, while the countryside is pretty much all Johs has ever known. All Mathilde really has is a small apartment in Oslo, her mum and her mum’s cat, while Johs is very much the product of his family, his family’s farm and his village.

Underneath all that, there is a toxic current running through literally everything. At one point I was asking myself what the title meant, what or who it referred to. By the end, I had decided it referred to absolutely everyone and everything. For me, at least. But maybe you will determine it means something else. Maybe you’ll read Toxic and read something else entirely. Maybe you will Mathilde, or dis her, think that she’s a victim, or the toxic one, not everything at once, I did.

Toxic ends very abruptly, which is the Helga Flatland way. I saw the final page getting closer and I kept thinking: no, not yet, this can’t be over yet! But it was and it only made me think even more about what I’d just read. That rather open ending won’t be everyone, nor will this book work for every reader. But I, for one, had a great time with it. It doesn’t happen often that the rare contemporary fiction I read gets my mind whirring but Helga Flatland manages every time.

Special thanks to Matt Bagguley, a new-to-me translator who gets Helga Flatland’s voice across in what feels a very natural and effortless way.

Toxic is a quiet, multilayered story that got under my skin. I had a great time with it and I would happily recommend it to fans of Nordic contemporary fiction.

Massive thanks to Orenda Books for the digital review copy. All opinions are my own.2 s Helene Barmen117 2

Mathilde is a substitute teacher who loses her job because she has an affair with a student. During lockdown she moves out of Oslo to a small town in Telemark where she rents a house on a farm. The farm had been in Johs’ family for centuries and he now runs it with his brother, Andres. Johs also plays the Harding fiddle just his grandfather, Johannes. Johannes still casts a huge shadow over the family even after he is gone and through throwbacks we get to know him and many of the old folk tales he told, often about women who broke with the norm and ended up paying for it.
After finishing this book I am left with a strange feeling. I really d the book, the storytelling and plot. The characters are complex and many of them are hard to both and understand but they feel very real. I also have this feeling of sadness and thoughtfulness. Has society not really changed that much? Do we still see women and their actions (moral or not) in some of the same way we did hundreds of years ago? I hope not but this book really got me thinking and I truly admire that. Helga Flatland is an amazing author and I will continue to read everything she writes.2 s Gaspard Grei60 1 follower

Sjette bok i Bokbadet. Etterklang er lyden etter at noko har utspelt seg, det som er att i rommet etter felestrengen er plukka på. Boka tematiserer klassisk by mot bygd, nytenking mot tradisjonar. Det er skrive som ei kjærleiksforteljing frå Mathilde si side, med varierande hell for hennar del.

Eg synest boka fell litt gjennom. Den blir litt traust og kjedeleg for min smak i forteljinga om Oslo og Telemark. Stereotypiane om bygda og storbyen verkar litt for tilgjorde til at eg skal tru på det. Språkleg løfter boka seg mot slutten, kor ho blir meir novellelik. Symbolikken er haldbar og løfter boka litt.

Alt i alt litt standard. Funkar på stranda.bokbadet2 s Nina19 4

Denne likte jeg svært godt! Måten forfatteren skildrer karakterenes indre landskap og dialog, og spesielt i relasjon med hverandre, samt selve historien, er for meg helt på topp. Selv kjenner jeg stadig på disse rollekonfliktene og kulturkræsjet som skjer hver gang jeg er på plass på bygda. Tiden står stille. Jeg likte godt hvordan Flatland innleder med at alle i bygda er med i en konkurranse, og alle vet hvem som er med og ikke. Johannes´tilstedeværelse var ubehagelig, men jeg kjente at jeg ble nervøs av Signe. God bok!favoritter2 s Anne Marte Jordet Stensrud256 8

Synes denne var ganske flat og kjedelig, i grunnen. Dessuten spiller den på klisjeer om by og bygd som er forslitte og lite interessante. Det gjør forholdet til karakterene distansert. Boka framstår også lite tidløs når den legger vekt på korona-situasjonen. Er det virkelig et viktig bakteppe? Kunne handlingen vært mer tidløs, men lagt i vår tid? Det oppleves relevant og gjenkjennbart nå, men jeg tror det vil bli tiltakende distanserende og påtatt fram i tid. 2 s Ina Klaussen205 13

Nok en bra bok fra Helga Flatland, men ikke bra som de forrige etter min mening. Jeg r hvordan hun veksler mellom to fortellerstemmer, men som tidligere bøker så fikk jeg meg fort en favoritt-forteller. Bygdegutten Johs ble jeg litt lei av å høre om, da var det artigere å lese om rebellen Mathilde. Alt i alt en bra bok som anbefales! 2 s janasbuecherwelt249 17 Read

Rezension zu „die Resonanzen“ von Helga Flatland. Übersetzung: Elke Ranzinger und Ina Kronenberger

Die Rezension zu dem Buch, der Geschichte, fällt mir schwer. Das liegt wohl daran, dass ich lange keinen Zugang zur der Geschichte aufbauen konnte. Ich hatte meine Probleme mit dem Schreibstil. Dennoch wollte ich dem Buch aber auch eine Chance geben. Das Durchhalten hat sich bedingt gelohnt würde ich mal sagen. Mit der Zeit konnte ich mich zwar mit dem Schreibstil anfreunden, aber der gewisse Funken ist nicht übergesprungen. Letztendlich habe ich, nachdem ich mich mit dem Schreibstil angefreundet habe, die Geschichte gern gelesen, ich denke, sie wird mir nur leider nicht lange in Erinnerung bleiben.

Buchdetails: erschienen am 24.10.2023 im Ecco Verlag | gelesen als Hardcover | 320 Seiten | 24,00 € 1 Linn Rosenborg 10

«Du er ikke forelska, du er hekta». Sier mammaen et sted i boka.

Jeg veit ikke hvorfor jeg er hekta på bøker om hekta kvinnfolk, men atter en gang er det altså en sånn bok jeg leste. Denne er god altså, den er det. Den er skrevet med god flyt, og jeg både irriterer meg over og kjenner meg igjen i Mathildes destruktive forhold til og valg av menn (gutter). Samtidig er det så mange bøker om denne typen forhold nå at jeg nok er litt preget av det når jeg skal vurdere den?

Jeg r godt hvordan Flatland har delt historien til å komme fra Mathilde og Johs. Disse to er så u at det grepet gir historien en god flyt.


Og - ikke for å spoile, men jeg syns avslutningen var intens og veldig god (om enn irriterende fordi jeg gjerne vil vite mer).

God lesning. 1 Luna Tønnessen86 3

Tross blandet mottakelse er dette den hittil beste boka jeg har lest av Flatland! I romanen er det to fortellere. Når der er sagt var det først og fremst Mathildes fortelling som fanget, kanskje fordi hennes fortelling er mer relaterbar? Hun er i 30 årene og lærervikar på VGS i Oslo. Mathilde innleder et udefinert forhold med en av elevene sine, 18 årige. Når dette kommer frem mister hun jobben. Storbyen er koronanedstengt og hun bestemmer seg for å flytte ut på landet. Der møtes by og bygd, og den andre fortelleren Johs kommer inn i bildet. Han representerer en helt annet livstil og hverdag i Telemark. Johs er bonde og har overtatt en melkegård som han drivee sammen med broren sin. Han er ikke minst barnebarnet til landets største flerspiller Johannes, som har en sentral plass i boka og derav er det også mye sogner og historie innblandet (som tittelen initierer). Johs lærer Marhilde opp i felespilling. Hun går aktivt inn for å integrere seg. Forsøker å tilpasse seg og finne sin plass i de nye omgivelsene. Dette lykkes hun delvis med frem til hun igjen faller for feil mann. Andres som har barn og er gift med Kristin. Dette fører til et affære. Mathilde har heller ikke denne gang hell i kjærlighet og ender opp som ulykkelig forelsket.

Hennes handligner og evner til å skape drama starter intriger, splitter familier og bygdesamfunnet. Dynamikken mellom henne og Johs samt de andre innbyggerne endres drastisk. Rykter spres og fra å velvillig ta henne inn i varmen til å fyse henne fullstendig ute og fornerke hennes eksistens. Dette for å vise hvor uvelkommen hun er i det lojale og trygge bygde fellesskapet. Får å få henne til å reise tilbake der hun før hørte til hjemme i distriktet.

Historiene til hovedpersonene glir inn i hverandre. Jeg elsker grepet med at Mathilde skriver på bokmål og Johs på nynorsk. De to perspektivene får frem kontrasten mellom byjenta og bygdemannen, det moderne og tradisjonelle. Bygger opp under personaen til karakterene og birollene. Selvom hovedpersonene deler tanker og viser sine mørke sider, blir man glad i dem på hvert sitt vis. Forfatterinnen gjør dem troverdige ved å løfte frem deres menneskelige svakheter som skaper forståelse og sympati. Flatland skriver eksepsjonelt, som alltid. Får leseren til å føle at en kjenner Mathilde og Johs.

Samtidsromanen berører flere u og aktuelle tema som eksempelvis korona epidemien, psykisk helse, kjønnsrolle stereotypier mm. I boka får man innblikk i en personers søken etter å bli kjent med seg selv og sitt indre, paralellt med et familiedrama som holder spenningen på topp. Slutten er anerledes og interessant. Her er det mange løse tråder som gjør den åpen for tolking! Har sett at mange har et ambivalent forhold til dette, men jeg r det. Anbefaler "Etterklang" på det sterkeste!1 Julie Bang52

SKUFFA! Likte veldig godt bli hvis du kan -trilogien, så hadde et håp for denne boka. Likt som i trilogien, har hun nynorske kapittel som viser perspektivet til folk som bor på bygda, og kapittel på bokmål om de som bor i byen. Føler det virkemiddelet er litt oppbrukt for hennes del nå - dessuten skriver de færreste på bygda nynorsk….
Selve innholdet kjennes uferdig ut, og hun klarer ikke knytte sammen alle de løse tråden og de u tidsperspektivene.1 Alina_liest0772 5

Mathilde ist Aushilfslehrerin für Norwegisch und lebt in Oslo; Johs betreibt eine Molkerei und lebt auf einem Bauernhof in Telemark. Beide Charaktere und all ihre Gegensätze und Fehler lernen wir in „Die Resonanzen“ näher kennen. Denn
nachdem Mathildes Affäre mit ihrem 18-jährigen Schüler bekannt geworden ist, verliert sie ihre Stelle in der Stadt und beschließt ein kleines Haus in Telemark zu mieten.

Die sich abwechselnden Perspektiven von Mathilde und Johs unterscheiden sich auch sprachlich und spiegeln dadurch zwei sehr konträre Lebensentwürfe: Mathilde ist ungebunden und häufig schwer zu greifen während Johs und seine Familie der Tradition und Vergangenheit verpflichtet sind, dies zeigt sich auch durch die, toll in die Erzählung eingebundene, norwegische Folksmusik und ihren Stellenwert für die Familie.

Der Autorin ist mit „Die Resonanzen“ ein toller Roman gelungen, der eindrucksvoll sowohl mit der Sprache als auch den verschiedenen Perspektiven spielt.
Die Geschichte spielt während der Corona Zeit – die Einschränkungen und die Beklommenheit, vor allem in der Stadt, werden beschrieben. Es geht aber vor allem auch um Familiendynamiken, Stadt vs. Land, um unterschiedliche Lebensentwürfe, Obsessionen und Übergriffe und Generationskonflikte.

Helga Flatlands Roman, vor allem seine ambivalenten Charaktere und moralischen Grauzonen, haben mich gefesselt und mitgenommen. Das Ende lässt mich nachdenklich zurück – ein toller Roman zum Versinken, vor allem für die kommende dunkle Jahreszeit.
1 Eilin Skorpen22

Likte boka. Likte ikkje at kapitla bytte mellom bokmål og nynorsk. Når det først skulle vere eit poeng å skilje mellom bokmål og nynorsk, opplever eg som lesar at det var forstyrrande at det vart nytta a-endingar i bokmålskapitla, og at det ikkje vart nytta konservativ nynorsk i nynorsk-kapitla. Språkleg sklei målformene for mykje i kvarandre, og det vart ei suppe av nynorsk og bokmål.

Likte kontrastane mellom Johs sin karakter som representerer bygda, kulturarv og gamle tradisjonar, og Mathilde, som representerer den moderne kvinna som utfordrar dei tradisjonelle tankane kring korleis ei kvinne skal oppføre seg. Mathilde "snakkar for mykje, ler for høgt, ligg med kven ho vil, og drit i fasade"...

Mor til Johs vidareførar ordlaust høge standarar og forventningar om korleis ting skal vere, korleis ein skal te seg, og ikkje minst at ingen er god nok for hennar søner.

"Mamma svarar ikkje, går mot døra. Den einaste grunnen til at du hatar ho så intenst, er at ho er alt du sjølv ynskjer du kunne vere, ropar eg [Johs] etter ryggen hennar."
Mot slutten av boka gjer Johs endeleg opprøyr mot mor si i form av denne konfrontasjonen.

Boka sluttar overraskande brått og gjev rom for ettertanke.
Ei perfekt "bokklubb-bok" med mange lag å diskutere!

PS: Sjukt irriterande at Andres tek null ansvar for eigne handlingar og konsekvensane av dei.1 Sigrid93 1 follower

Flatland skriver som alltid veldig godt, og jeg synes dette var en underholdene relasjonsroman med interessante karakterer1 Mary Picken866 38

Helga Flatland’s writing is exceptional. She takes everyday situations and without inserting any false dramatic notes, lets the reader understand that the drama lies in what’s going on underneath the obvious.

Toxic starts with the story of Johs , a farmer living in the house which once belonged to his grandparents; his parents now live elsewhere on the family’s dairy farm. Once he thought he would take over the farm; of the two sons, he is the one who is a natural farmer, while his brother Andres has flirted from job to job, until finally coming home to claim his inheritance. So ostensibly the two brothers run the farm together, but in reality, Johs is the one who makes the decisions. Johs lives in the farmhouse, while Andres lives in the village with his wife Kristin and their children.

Toxic is set during Covid and we learn very quickly that Andres is one of those who is perpetually frightened by the idea of catching it, to the extent of almost paranoia.

Flatland gives us just enough about this family’s history to realise that the family has been overshadowed by their grandfather, Johannes, one of the country’s most talented Hardanger fiddle players. The spectre of Johannes casts a huge shadow over the family and in flashbacks we learn of his insistence on playing and telling old folk tales about women and the way they made men suffer. But Johs and Andres mother, Signe, is also a strong matriarch and her voice, when she uses it, is unchallenged.

Johs is a music tutor to young Viggo, but even he knows he does not come close to reaching the prowess of his grandfather. Still he persists, as if it were his duty and what the village expects from him.

Then we meet Mathilde. She is a teacher in Oslo, but her actions bring her career to an abrupt end and she feels the best way forward for her is to move to somewhere new. She wants somewhere rural and isolated, mostly because it will be cheap, but also because she convinces herself she will be able to clear her head and start writing a novel. So she moves to a cottage in the yard of Johs and Andres’ family farm.

There are so many contrasts in lifestyles that it is hard to see how Mathilde can possibly fit in to this small community. Mathilde has lived the modern, somewhat uninhibited life of a city dweller unencumbered by traditions, or having to know her neighbours. Johs, on the other hand has never known or wanted to know about city life. The cultural clash between these characters is strong. How can she belong here? In this rural environment, everyone has their own preconceived notions about Mathilde.

At her urging, Johs tries to tries to teach Mathilde how to play the fiddle in a bid to understand and fit in with this family whose farm she is living on. Flatland gives us the contrasting thoughts of life on this farm from both Johs and Mathilde and it is fascinating to see the same story from two different perspectives.

Of the two characters, it is easier to find some sympathy with Johs, who has lived his whole life in someone else’s shadow, whether that be his grandfather, his mother or his brother. He has achieved no-one’s expectations for himself, least of all his own. Flatland gives you an impression of a large man with a personality that he keeps hidden. Helga Flatland’s three dimensional characters and the strong images her writing conjures in the reader’s mind allow the reader to see these characters going about their daily business.

Mathilde has a troubled background, but that does not account for her flagrantly inappropriate behaviour in Oslo. She is the catalyst for the cracks that slowly begin to get wider on the farm and she has an inability to ever take any responsibility for her actions. Narcissistic and obsessive, she thinks she knows what she wants and will not stop to consider the consequences of taking it.

Helga Flatland does not shy away from showing us how an entire village, even its children, can turn its back on an outsider. The old folk tales so beloved of Johannes show the kind of moral authority that this village still has at its heart and of the way that the only transgressions that can be accepted are those that come from the villagers themselves.

A toxic person is anyone whose behaviour adds negativity and upset to your life. Often, people who are toxic are dealing with their own stresses and traumas. To do this, they act in ways that don’t present them in the best light and usually upset others along the way. A toxic relationship is one that makes you feel unsupported, misunderstood, demeaned, or attacked. A relationship is toxic when your well-being is threatened in some way—emotionally, psychologically, and even physically.

These definitions fit so well into the essence of this book that it is easy to see why Helga Flatland chose it for the title. Just where the toxicity is coming from is not necessarily as obvious as it might seem. This is such a clever title for a beautifully observed book dealing with flawed human beings in a close knit family and an interdependent community. It is both engaging and compelling with an ending that allows you to draw your own conclusions.

Matt Bagguley’s translation manages to convey the contrasts in personalities and upbringing alongside Flatland’s impeccable writing.

This is a clever title for a beautifully observed book dealing with flawed human beings in a close knit family and an interdependent community. Flawlessly written, it is both engaging and compelling with an ending that allows you to draw your own conclusions. Jørn Lybech200 4

Autor del comentario:
=================================